Klage på henleggelse
Hovedregelen er at politiet skal etterforske når det mottar en anmeldelse.
Det følger av straffeprosessloven § 224: Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Politiet er likevel nødt til å prioritere, det er slett ikke alltid at politiet mener det «er rimelig grunn til å undersøke». Dersom politiet etter avsluttet etterforskning mener det foreligger tilstrekkelig bevis for at det foreligger et straffbart forhold, kan de gi påtaleunnlatelse, utstede et forelegg eller ta ut tiltale.
Hvem kan klage på henleggelse?
Både den fornærmede og mistenkte kan klage på en henleggelse. Dersom det er politiet som har henlagt, kan saken påklages til Statsadvokaten.
Hva er klagefristen?
Klagefristen er på tre uker, fristen regnes fra da man ble kjent med henleggelsen. Overordnet klageorgan kan enten opprettholde henleggelsen eller omgjøre beslutningen om henleggelse.
Hvordan begrunnes klage på henleggelse?
Klage på henleggelse fra den fornærmede vil som regel være rettet mot mangler ved etterforskningen som ble gjort, og/eller vurderingen av bevissituasjonen. Ofte vil fornærmede mene at ytterligere etterforskning ville kunne gjøre at det vil fremkomme mer holdbare bevis mot den mistenkte. Andre ganger anfører fornærmede at politiet har gjort en gal vurdering av bevissituasjonen som foreligger etter avsluttet etterforskning. Kritikk mot bevisvurderingen kan være rettet mot hvor stor vekt hvert enkelt bevis skal tillegges. Andre ganger kan klager være kritisk til politiets vurdering av handlingene opp mot den konkrete straffebestemmelsen.
Hvem skriver klagen?
Erfarne strafferettsadvokater vil kunne bistå med å utforme klage på henleggelse. Strafferettsadvokater vil lettere kunne forstå hvilke grunnlag påtaleansvarlig hos politiet har bygd sine vurderinger på, og vil da lettere kunne bygge opp en holdbar og troverdig argumentasjon som øker sannsynligheten for at beslutningen om henleggelse omgjøres.
Er henleggelser begrunnet?
Når fornærmede og mistenkte mottar beslutning om henleggelse, vil det normalt ikke foreligge noen begrunnelse utover koden for henleggelse. Noen ganger skriver politiadvokaten en ordentlig begrunnelse til fornærmede, men det er dessverre ikke så vanlig.
Henleggelseskoder
Kodene som benyttes for henleggelse gir en pekepinn på hvordan påtaleansvarlig har vurdert saken, men gir ikke noen utførlig begrunnelse. Kodene som benyttes for henleggelse er:
Anmeldelsen er åpenbar grunnløs. Saken har da normalt ikke vært gjenstand for etterforskning fra politiet. Koden benyttes gjerne i saker hvor politiet vurderer anmeldelsen som lite seriøs. Det kan være anmeldelser inngitt primært for å få publisitet eller fremsatt i sjikanøs hensikt.
Intet straffbart forhold anses bevist er en kode hvor påtaleansvarlig vurderer det som usikkert hvorvidt forholdet som er begått faktisk er straffbar utfra bevisene som foreligger i saken.
Bevisets stilling er en av de vanligste kodene ved henleggelse. Koden benyttes i saker hvor det som regel ikke er tvil om at det anmeldte forholdet er straffbart, men hvor påtaleansvarlig vurderer at det ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil at den mistenkte faktisk har gjort det. Henleggelse etter bevisets stilling vil typisk være henleggelser som kan bli påklaget både av den fornærmede og den mistenkte. Den fornærmede argumenterer da med at påtaleansvarlig har gjort en for streng vurdering av bevisene. Den mistenkte kan på sin side være misfornøyd fordi en henleggelse på dette grunnlaget ikke oppleves som noen renvaskelse.
Intet straffbart forhold
Påtaleansvarlig benytter denne koden når vurderingen er at forholdet som er beskrevet i anmeldelsen ikke rammes av et straffebud i straffeloven, og således ikke er straffbart.
- Anmeldelsen er åpenbar grunnløs
- Henleggelse fordi intet straffbart forhold anses bevist
- Henleggelse etter bevisets stilling
- Intet straffbart forhold.
Ta kontakt med Advokatene i Oslo angående klage på henleggelse
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
