Økonomisk oppgjør mellom ektefeller
– noen utgangspunkter
Ved samlivsbrudd skal det foretas et økonomisk oppgjør; dvs at dere skal dele verdiene dere har når ekteskapet oppløses. Verdiene skal i utgangspunktet fastsettes på «skjæringstidspunktet», som enten er når dere flytter fra hverandre eller når søknad om separasjon/skilsmisse er kommet inn til statsforvalteren, evt. retten hvis det tas ut stevning, jf. ekteskapsloven § 60.
Avtalefrihet
Det er viktig å være klar over at det er full avtalefrihet, noe som betyr at dere kan avtale en annen oppgjørsfordeling og oppgjørsmåte enn det loven bestemmer, jf. ekteskapsloven § 65. En slik avtale kan bli satt til side av domstolen dersom den fremstår som urimelig for en av dere. I følge rettspraksis er det relativ høy terskel for å tilsidesette slike avtaler.
Ønsker dere å inngå en slik avtale før dere inngår ekteskap eller mens dere fortsatt er gift, må avtalen formaliseres i en «ektepakt». Dette for at avtalen skal anses å være gyldig.
Felleseie – verdier som skal deles
Som gift har du som regel felles formue med din ektefelle, og verdien av formuen skal deles likt. Som utgangspunkt skal både verdier dere har anskaffet sammen og verdier den enkelte av dere har skaffet til veie under ekteskapet deles likt mellom dere når samlivet opphører, jf. ekteskapsloven § 58 (1), 1 pkt.
Likedeling av felleseie betyr at både verdien av det som er i sameiet mellom dere og det som den enkelte av dere er eneeier av, skal deles. Har en av dere kjøpt en motorsykkel, mens den andre har kjøpt en bil skal verdiene av begge deles likt mellom dere. Reglen om likedeling gjelder altså uavhengig av hvem som eier de enkelte eiendeler.
Det er verdien av nettoformuen til hver av dere som skal deles. Det vil si at det er formuen som er igjen etter at gjelden er trukket fra som skal deles, jf. ekteskapsloven § 58.
Skjevdeling – holdes utenfor delingen
Visse verdier kan holdes utenfor delingen. Verdier og eiendeler som en ektefelle hadde på tidspunktet da ekteskapet ble inngått kan skjevdeles. Det gjelder uansett om verdien er skaffet til veie ved egen innsats, arv eller gave. Verdier som en av ektefellene har fått i arv eller gave under ekteskapet kan også skjevdeles, jf ekteskapsloven § 59. Det må alltid gjøres fradrag for gjeld, slik at det utelukkende er nettoverdien som kan skjevdeles.
En viktig forutsetning for å kunne skjevdele, er at verdiene er i behold når boet skal deles. Er f.eks arvepenger brukt opp på eksklusive feriereiser, kan de ikke kreves tilbake ved et skifteoppgjør.
Loven har også andre unntak for likedeling. Det gjelder blant annet eiendeler som kun tjener til den ene ektefellens personlige bruk, f.eks bunad, smykker m.m. Også andre ytelser kan holdes utenfor deling, som f.eks pensjonsrettigheter, visse erstatningsutbetalinger m.m, jf. Barnas eiendeler holdes også utenfor delingen, jf. ekteskapsloven § 61.
En ektefelle som har bidratt til å øke verdien av den andre ektefelles skjevdelingsmidler, kan kreve kompensasjon ved å fremsette et «vederlagskrav», jf. ekteskapsloven § 63.
Dersom et skjevdelingskrav vil føre til et «åpenbart urimelig resultat», vil det kunne falle bort helt eller delvis, jf. ekteskapsloven § 59, 2 ledd.
Særeie – holdes utenfor delingen
Særeiemidler skal ikke deles jf. ekteskapsloven § 42. En avtale om særeie må inngås på en bestemt måte, i det som kalles «ektepakt». Avtalen kan gå ut på at det hver av dere eier eller anskaffer under ekteskapet ikke skal deles. Dere kan også bli enige om f.eks å begrense særeie til å gjelde deler av begges formue eller bare den enes formue. Eller dere kan avtale at særeie skal gjelde så lenge dere ikke har felles barn. Det er også fullt mulig å avtale at særeie ikke skal gjelde dersom en av dere dør.
Hvis dere har avtalt særeie fullt ut, betyr det at hver av dere kan ta med seg sine egne eiendeler uten å dele verdiene. Det er likevel viktig å huske på at selv om dere har avtalt særeie kan dere ha kjøpt ting sammen som er i sameie og som må deles.
Særeie er noe som også kan være bestemt av en arvelater eller en giver.
På samme måte som ved skjevdeling, kan en ektefelle som har bidratt til å øke verdien av den andre ektefelles særeie, kreve kompensasjon ved å fremsette et «vederlagskrav», jf. ekteskapsloven § 63.
Ta kontakt med Advokatene i Oslo angående økonomisk oppgjør mellom ektefeller
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
