Ulike type fosterhjem
Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldre samarbeider med barnevernstjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid. Fosterforeldre er engasjert av barneverntjenesten til å gi barna den omsorgen de trenger så lenge barna ikke kan bo med sine foreldre.
Ordinære fosterhjem
De fleste fosterhjem er kommunale fosterhjem, hvor fosterforeldrene har inngått en avtale med kommunens barnevernstjeneste. De skal ta vare på og gi barnet god omsorg på vegne av barnevernstjenesten. Fosterforeldre får både økonomisk godtgjøring og oppfølgning fra kommunens barnevernstjeneste.
For noen barn er det behov for ekstra tiltak for at fosterforeldrene skal greie å løse oppgaven på en god måte. Dette kan være særskilt veiledning til fosterforeldrene ved at de får hjelp av fagpersoner knyttet til konkrete utfordringer det spesifikke barnet har. Et annet tiltak kan være at en av fosterforeldrene kjøpes fri fra jobben sin helt eller delvis i en periode, for å følge opp barnet, såkalt «frikjøp». Et annet vanlig tiltak kan være at barnet får et besøkshjem, som kan avlaste fosterforeldrene i omsorgsoppgaven.
Barn som bor i fosterhjem skal opprettholde kontakten med egne foreldre og søsken. Det er en viktig oppgave for fosterforeldrene å legge til rette for det, og støtte barnet i dette.
Familie og nære nettverk
Barn og unge som trenger en ny omsorgsbase, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. At familiemedlemmer, slektninger, venner av familien, trenere eller andre i barnets nettverk blir fosterforeldre er ofte en god løsning.
At barnet får bli blant kjente, gjør overgangen til et fosterhjem lettere og oppleves tryggere for barnet og for foreldrene. Kommunen har plikt til først å undersøke om noen i barnets familie eller nettverk kan være fosterhjem når et barn trenger et nytt sted å bo.
Fosterhjem som er blant barnets familie eller nettverk, blir fosterhjem på linje med vanlige kommunale fosterhjem. De mottar samme form for godtgjøring og oppfølging.
Kravene for å bli fosterforelder for et barn du kjenner er i utgangspunktet de samme som ellers. Hvis det utvilsomt er det beste for barnet å få komme til noen de kjenner, vil barnevernstjenesten i kommunen vurdere og eventuelt fravike kravene noe fordi det helhetlig sett er bedre for barnet.
Spesialiserte fosterhjem
Enkelte barn og unge har så store omsorgsbehov at ordinære fosterhjem med forsterkninger ikke kan gi dem den omsorgen de har behov for. Spesialiserte fosterhjem skal gi barn og unge med særlige behov god omsorg, endring- og utviklingsmuligheter. I mange tilfeller vil spesialiserte fosterhjem være et alternativ til opphold på institusjon for barn som av ulike årsaker heller bør bo i en familiesituasjon.
Kravene for å bli spesialisert fosterhjem innebærer at fosterhjemmet må ha særlige forutsetninger for å gi omsorg til barn og unge med behov for tett oppfølging. Ofte ønskes at en av de voksne har relevant utdanningsbakgrunn, yrkesmessig erfaring eller tidligere erfaring som fosterhjem.
Spesialiserte fosterhjem følges tett opp med systematisk veiledning og opplæring fra konsulenter i Bufetat. I et spesialisert fosterhjem blir en av de voksne engasjert av Bufetat som lønnet omsorgsperson på heltid.
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
