Barn i fosterhjem
Å flytte et barn i fosterhjem er et svært inngripende og dramatisk, særlig for barna, men også for foreldrene. Beslutningen om å flytte et barn under 18 år i fosterhjem, må forankres juridisk etter Lov om barnevernstjenester. Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene, og omsorgsovertakelse er et tvangsinngrep i foreldrenes og barnets gjensidige rett til familieliv.
Ulike grunnlag for fosterhjemsplassering
Hjemmelsgrunnlaget kan deles inn i fire hovedgrupper av vedtak:
- omsorgsovertakelse
- hjelpetiltak
- akutt-tiltak
- atferdstiltak
Dersom barnevernstjenesten vurderer at foreldres omsorgsevne ikke er forsvarlig for barnets helse og utvikling, fremmer barnevernstjenesten begjæring om omsorgsovertakelse for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det er fylkesnemndene som avgjør om det grunnlag for at foreldre bør miste den daglige omsorgen for barnet.
Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor strenge vilkår for at barnevernstjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene.
I de tilfellene omsorgsovertakelse blir bestemt, er fosterhjemsplassering det vanligste tiltaket. Opplysninger fra Bufdir viser at av alle barn som ved utgangen av 2020 bodde i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, bodde 9 av 10 i fosterhjem.
Nedgang i antall fosterhjemsplasseringer
Ved utgangen av 2020 bodde totalt 9450 barn og unge i alderen 0 til 17 år i fosterhjem, og utgjør ca 1 % av alle barn Norge i alderen 0-17 år. I følge opplysninger fra Bufdir har det vært en nedgang i antall barn med omsorgsovertakelse de siste årene (fra 2017). For mange barn og foreldre er dette en positiv utvikling. Årsaken til nedgangen kan forklares på flere måter, for eksempel med at barneverntjenesten de siste årene hatt mer fokus på hjelpetiltak i hjemmet, såkalt kompenserende tiltak. (les mer om hjelpetiltak)
Vi kan nevne noen eksempler på kompenserende tiltak:
- opphold i barnehage
- besøkshjem eller avlastningstiltak
- leksehjelp
- fritidsaktiviteter
- bruk av støttekontakt
Omsorgsendrende tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Målet med omsorgsendrende tiltak er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet.
Terskelen for å flytte barn fra hjemmet har blitt høyere i takt med at barnevernstjenesten har fått økt kompetanse og bevissthet omkring traumet en flytting medfører for barnet, samtidig som verktøyene for å hjelpe barnet og foreldrene i hjemmet har blitt flere og mer målrettede.
Det kan også være at terskelen for å flytte barn ut av foreldrehjemmet har blitt høyere som følge av ideologiske årsaker og en styrking av det biologiske prinsipp de siste årene. De siste par årene har Norge også blitt felt en rekke ganger i EMD for brudd på den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK).
Fosterhjem i familie og nære nettverk øker
I følge Bufdir har antallet barn som bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk økt jevnt med nesten 30 % de siste 5 årene. Dette fremstår mindre inngripende både for barn og foreldre, og vår erfaring er at det er en positiv utvikling. Men, fremdeles er det fosterhjem utenfor familie og nettverk som er den vanligste formen for fosterhjem.
Det finnes flere typer fosterhjem. Du kan lese mer om dette her eller på Bufdir: https://ny.bufdir.no/fosterhjem/ulike-typer-fosterhjem/
Akuttplasseringer av barn i beredskapshjem er kraftig redusert
I løpet av de siste årene har antall barn som bor i beredskapshjem blitt kraftig redusert. I følge opplysninger fra Bufetat er det redusert med over en tredjedel. Samtidig har antall barn i beredskapshjem, der oppholdet er hjemlet som et hjelpetiltak holdt seg stabilt de siste fem årene. Barn med vedtak om omsorgsovertakelse, og særlig barn med akuttvedtak, har derimot gått kraftig ned. Opphold hjemlet som omsorgsovertakelse har blitt redusert med en fjerdedel siden 2015, mens opphold hjemlet som akuttvedtak er nesten halvert.
Dette kan tyde på at færre barn flyttes akutt eller venter på ordinært fosterhjem i beredskapshjem etter tvangsvedtak i fylkesnemnda. Det skal også nevnes at Fylkesnemndas tilbud om samtaleprosess kan ha gitt en positiv innfallsvinkel til et bedret samarbeid mellom barnevernstjenesten og foreldre til barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme lenger og der flytting baseres på samtykke fra foreldre. Våre advokater har svært god og mye erfaring med samtaleprosess i alle type saker. Les mer om samtaleprosess her
Våre advokater bidrar på ethvert trinn i barnevernssaker. Ta kontakt dersom du har behov for vår kompetanse.
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
