Samværsnekt
Samværsnekt – Barns rett til samvær
Barn har rett til samvær med begge sine foreldre, og begge foreldrene har rett til å tilbringe tid med barnet. Denne retten er solid forankret i den Europeiske Menneskeretts Konvensjonen (EMK), Grunnloven og barneloven. Samvær skal likevel ikke gjennomføres dersom samvær ikke er til beste for barnet, det følger eksplisitt av barneloven § 43.
Foreldre som er enige om at barnet ikke skal ha samvær med den av foreldrene det ikke bor hos, kan avtale dette. Hvis en av foreldrene krever at det ikke skal være samvær, og den andre er uenig, er første skritt å møtes til mekling på familievernkontoret. Oppnås det ikke enighet der, kan saken bringes inn for retten.
Ikke noe samvær eller samvær under tilsyn?
Terskelen før domstolen fastsetter at det ikke skal være samvær er høy. Selv i saker hvor det foreligger bekymring knyttet til rus, vold og psykiatri, blir resultatet vanligvis samvær i en eller annen form. Samvær kan fastsettes under tilsyn, enten støttet tilsyn eller beskyttet tilsyn. Foreldrene kan fritt avtale samvær under tilsyn selv, men de må da selv sørge for tilsyn.
Privat tilsyn
Det finnes noen få tilbydere av private tilsynstjenester i noen byer i Norge, men tilbudet er svært begrenset og ganske kostbart. Noen foreldre allierer seg med øvrig familie eller venner for å organisere tilsyn. Det kan ofte være gjennomført i en kort periode, men er ikke så holdbart på sikt.
Offentlig tilsyn – støttet tilsyn og beskyttet tilsyn
Domstolen kan avsi kjennelse for at samvær skal være under offentlig tilsyn. Det fordrer at det er en pågående sak for retten. Fordelen med en slik ordning er at det offentlige betaler for tilsynet, og at tilsyn utføres av nøytrale og kompetente tilsynsførere. Ulempen er at det gir lite kontakt mellom barnet og samværsforelder, maksimalt 32 timer pr år med støttet tilsyn, og 16 timer med beskyttet tilsyn. Det er viktig å være oppmerksom på at samvær under tilsyn sjelden er noen praktisk løsning på lengre sikt.
Avsluttes saken med en dom eller rettsforlik hvor det skal være samvær under tilsyn, så vil perioden tilsynet fastsettes for normalt være ett år. Lengre tilsynsperioder enn dette må begrunnes særskilt av domstolen, det er sjelden tilsynsperioden løper lengre enn maksimalt to til tre år.
Er samværssabotasje/samværsnekt straffbart?
Det er en egen bestemmelse i straffeloven som omhandler grov omsorgsunndragelse. Det er straffbart å holde barn borte fra deres faste bosted. Straffeloven har imidlertid ikke noen bestemmelser som rammer samværsnekt. Bostedsforelder har utfra en nødrettsbetraktning både rett og plikt til å stanse samvær dersom det er farlig eller skadelig for barnet. Det gjelder uavhengig av om avtalegrunnlaget er en privat samværsavtale mellom foreldrene, eller et rettsforlik eller dom.
Samværsforeldre som opplever at bostedsforelder stanser samvær, kan kreve spørsmålet behandlet av retten. Har man kun en privat samværsavtale fra tidligere, kan samværsforelder enten kreve at domstolen fastsetter samværsomfang og/eller fast bosted.
Kan man tvangsgjennomføre samvær?
Foreligger det en dom eller rettsforlik fra tidligere, kan samværsforelder be om at bostedsforelder ilegges tvangsbot. Det fordrer at retten avsier kjennelse om tvangsbot. Bostedsforelder kan da måtte betale en fastsatt bot til statskassen for hvert samvær som gjennomføres. Tvangsbot skal imidlertid ikke ilegges dersom det foreligger «en umulighet». Det kan for eksempel være sterk vegring fra store barn, akutt bekymring knyttet til rus, vold eller psykiatri eller personlig fungering hos samværsforelder som gjør at samvær må anses som skadelig.
Bostedsforeldre som stanser samvær uten at det er noen fornuftig grunn til det, vil ofte ha en stor ulempe dersom det senere kommer en rettslig behandling om bosted og/eller samvær. Dette fordi hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt er et av de momentene som ofte veier tyngst når domstolen skal vurdere hva som er best for barnet.
Ta kontakt med Advokatene i Oslo angående samværsnekt
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
