Mekling på familievernkontoret og rettslig behandling av barnesaker
Foreldre med barn under 16 plikter å møte til mekling på familievernkontoret etter et samlivsbrudd. Dette er nærmere regulert i barneloven og i meklingsforskriften.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-12-18-1478?q=mekling%20barneloven
Hensikten er at de skal forsøke å bli enige om hvordan barnets liv skal være etter bruddet, det gjelder både foreldreansvar, fast bosted (daglig omsorg) og samvær. Etter meklingen utstedes en meklingsattest, den er gyldig i seks måneder. Dersom man skal ta ut stevning etter barneloven for domstolen, det vil si starte en barnesak, må det vedlegges gyldig meklingsattest. Dette kravet gjelder ikke dersom man kun krever midlertidig avgjørelse (også kalt midlertidig forføyning) etter barneloven § 60.
Hvor lenge skal man mekle på familievernkontoret?
Mange foreldre opplever meklingene på familievernkontoret som svært opprivende og krevende. Vanskelig samarbeidsklima mellom foreldrene er den vanligste årsaken til dette, men mange kan også bli frustrerte over manglende progresjon, eller oppleve at mekleren tar den andres parti. Barneadvokater uten nødvendig spesialisering og erfaring kan dessverre gi råd om å avbryte prosessen på familievernkontoret for tidlig. Dette er svært uheldig, ettersom det kan gjøre at barnesaker blir reist for domstolen når det kunne vært unngått.
Hvilke momenter avgjør hvor lenge man skal holde på?
Dersom nå-situasjonen ikke er prekær for barna, eller det foreligger alvorlig problematikk knyttet til rus, vold eller psykisk helse, bør man i det lengste forsøke å løse saker på familievernkontoret. Det er alltid mye billigere og nesten alltid mindre belastende enn en rettslig behandling av barnesaken. Det finnes likevel noen unntak. I saker hvor det ikke gjøres noen fremskritt på tross av mange meklingstimer, bør man vurdere å avbryte. Noen foreldre opplever at den andre forelderen først og fremst vil fortsette på familievernkontoret for å utsette en rettslig prosess som uansett kommer, det er lite fruktbart både for barn og foreldre. Erfarne og spesialiserte barneadvokat kan gi konkrete råd om dette. Foreldre bør imidlertid være skeptisk til advokater som absolutt vil reise sak etter barneloven så raskt som mulig. Det kan selvsagt være begrunnet i en ærlig og genuin vurdering fra advokaten, samtidig er det viktig å være oppmerksom på at advokater tjener adskillig mer dersom det iverksettes en rettslig prosess.
Domstolen kan sende dere tilbake til familievernkontoret
En forelder som har reist sak uten å ha gjort reelle forsøk på å løse saken utenfor domstolen, vil ofte starte med en ulempe hos dommeren. Dersom dommeren mener at saken burde være løst på annet vis, kan dommeren henvise saken tilbake til familievernkontoret. Det er i tilfelle en tydelig indikasjon på at dommeren mener at en eller begge foreldre ikke har prøvd hardt nok for å finne løsninger utenfor domstolen.
Les mer om hvordan domstolen behandler barnesaker her:
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
