Samvær med tilsyn etter barneloven
Barn og foreldre har rett til samvær etter barneloven, henholdsvis §§ 42 og 43. Etter barneloven § 43a kan domstolen fastsette at samvær mellom barnet og dets foreldre bare skal skje på bestemte vilkår, herunder at samvær skal være underlagt tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson.
Det er to typer av tilsyn som kan bestemmes, støttet tilsyn og beskyttet tilsyn.
Støttet tilsyn
Ved støttet tilsyn er det en person oppnevnt av Bufetat som utfører tilsynet. Det følger av forarbeidene til § 43 a, at støttet tilsyn er mest aktuelt der samværsforelderen har behov for råd og veiledning under samvær. Støttet tilsyn kan også brukes der samværsforelderen og barnet ikke kjenner hverandre, og det er behov for en gradvis etablering av kontakt. Det kan også være aktuelt i saker hvor det er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
Støttet tilsyn er mindre omfattende enn beskyttet tilsyn. Ved støttet tilsyn er det rom for mer fleksible løsninger, slik at tilsynet for eksempel kan skje på familiekontoret eller hjemme hos samværsforelderen. Støttet tilsyn skal ikke anvendes der barnet har behov for beskyttelse.
Ved støttet tilsyn er det Bufetat som har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken. Det kan gis 32 timer per år med støttet tilsyn. Perioden beregnes fra dato til dato.
Beskyttet tilsyn
Ved beskyttet tilsyn er det barneverntjenesten som utøver tilsynet. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende tilsynsformen. Ved beskyttet tilsyn, overvåkes barnet og forelderen kontinuerlig under tilsynet. Det innebærer at det alltid skal være en person til stede i rommet hvor barnet og forelderen oppholder seg. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at beskyttet tilsyn vil være aktuelt der samværsforelderen har hatt utfordringer knyttet til rus, vold eller psykiske lidelser, men samvær likevel er til barnets beste.
Beskyttet tilsyn skal ikke anvendes hvor det er risiko for barnebortføring. Dersom det er fare for at samværsforelderen vil ta barnet ut av landet ved samvær, skal retten bestemme at det ikke skal være samvær.
Ved beskyttet tilsyn er det den kommunale barneverntjenesten som har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken. Det kan gis 16 timer per år med beskyttet tilsyn. Perioden beregnes fra dato til dato.
Om offentlig oppnevnt tilsynsperson ikke kan være tilstede, vil samværet mellom barnet og dets forelder ikke kunne gjennomføres.
Når kan domstolen fastsette beskyttet eller støttet tilsyn
Det er to vilkår som må være oppfylt for at domstolen skal kunne bestemme at samvær skal skje under tilsyn fra det offentlige. Begge vilkårene må være oppfylt for at domstolene kan treffe pålegg om tilsyn etter § 43 a.
For det første må hensynet til barnets behov tilsi at samværet bør skje under tilsyn fra det offentlige. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Prop.85 L (2012-2013) side 86, står følgende om hensynet til barnets behov:
«Vilkåret om barnets behov etter forslaget gjelder ved begge tilsynsformer, det vil si både ved beskyttet og støttet tilsyn. Vilkåret forplikter domstolen til å gjøre en konkret vurdering av hvorvidt tilsyn er et egnet virkemiddel for å oppnå formålet, det vil si henholdsvis beskyttelse og støtte, og gir dermed større sikkerhet for at det er barnets spesifikke behov som er gjenstand for domstolens vurdering. Det skal tas utgangspunkt i barnets subjektive opplevelse av sin situasjon. Vilkåret barnets beste i barneloven § 48 første ledd vil fortsatt gjelde som et selvstendig vilkår også ved anvendelsen av barneloven § 43 a.»
For det andre må det foreligge «særlig høve». Hva som utgjør et særlig tilfelle, må avgjøres konkret av domstolen. Det vil typisk foreligge et særlig tilfelle der forhold ved samværsforelderen tilsier at det av hensynet til barnet bør være en annen person til stede under samværet.
Hva kan domstolen bestemme?
Dersom vilkårene for å fastsette tilsyn er oppfylt, bestemmer domstolen hvilken tilsynsform som skal benyttes, støttet eller beskyttet tilsyn. I sin avgjørelse skal domstolen fastsette antall timer for samværet, og om samværet skal ha begrenset varighet. Dersom det er nødvendig, skal domstolen også fastsette tid og sted for gjennomføringen av samværet. Omfanget av samværet skal fastsettes ut fra hensynet til barnets beste, jf. bl.§ 48. (Timebegrensningen på 16 timer per år for beskyttet tilsyn og 32 timer per år for støttet tilsyn) legger likevel en begrensing på samværsmengden som kan fastsettes av domstolen.
Domstolen må vite om beskyttet eller støttet tilsyn lar seg gjennomføre, før de treffer et pålegg om dette. Derfor skal domstolen innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten eller Bufetat før de treffer en avgjørelse.
§ 43 a femte ledd oppstiller formkrav for pålegget om samvær under tilsyn. Pålegget kan enten fastsettes i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik.
Ta kontakt med Advokatene i Oslo angående samvær med tilsyn etter barneloven
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
