Bekymringsmelding og undersøkelsessak
Det kan være en stor belastning for hele familien å bli kontaktet av barnevernet som følge av at de har mottatt en bekymringsmelding.
Noe av det verste og mest inngripende en forelder kan oppleve er at det blir stilt spørsmål ved hvordan man tar seg av sitt eget barn, og frykten for å miste barnet sitt. Det kan være til stor hjelp å la seg bistå av en erfaren advokat tidlig i prosessen.
Hvem kan sende bekymringsmelding?
Både privatpersoner og offentlige ansatte kan melde bekymring for barn til barneverntjenesten. Bekymring kan fremsettes både muntlig og skriftlig.
Privatpersoner er ikke nødt til å oppgi navn når de kontakter barnevernstjenesten. Bekymringen kan meldes anonymt. Barnevernstjenesten ønsker helst å vite hvem som melder bekymring, fordi det gir saken troverdighet. Det kan også være krevende for foreldre å oppleve anonym bekymringsmelding.
Offentlige myndigheter og yrkesutøvere med yrkesbestemt taushetsplikt, har plikt til av eget tiltak, å gi informasjon til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. De er da ikke bundet av taushetsplikt.
Mer informasjon finner du på bufdir.no
Hva skjer etter at bekymringsmelding er mottatt?
Innen én uke avgjør barnevernet om de skal sette i gang en undersøkelse eller om meldingen skal henlegges. En undersøkelse skal vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder, men kan forlenges med ytterligere tre måneder for det tilfellet barneverntjenesten finner det nødvendig.
Barneverntjenestens arbeid i en undersøkelsesperiode består hovedsakelig av samtaler med foreldre, barn, skole, helsesøster og andre som kjenner familien og barnet. Barneverntjenesten ber også om skriftlig samtykke til å innhente informasjon fra ulike instanser.
Når undersøkelsesperioden er over innkaller barneverntjenesten til et konklusjonsmøte, hvor de gjennomgår sluttrapporten. En undersøkelsessak kan henlegges uten tiltak, eller med forslag om frivillige eller tvungne hjelpetiltak. Barnevernet kan også beslutte at de vil fremme sak for Fylkesnemnda om omsorgsovertakelse eller om tvungne hjelpetiltak. Alle «tvangstiltak» må behandles av Fylkesnemnda.
Les mer om foreldres og barns rettigheter i undersøkelsesfasen her.
Bekymringsmelding til ny barneverntjeneste ved flytting
Flytter du med barnet til en ny kommune mens det er en pågående barnevernssak i den kommunen/bydelen du flytter fra, vil som regel barneverntjenesten varsle den nye kommunen du flytter til. Dette gjøres ved at barneverntjenesten sender en bekymringsmelding. Hvor raskt dette gjøres avhenger av hvor alvorlig barnevernet tenker at bekymringen for barnet er. Barneverntjenesten kan melde bekymring til ny kommune uten hinder av taushetsplikt. Hvis barneverntjenesten i fraflyttingskommunen mener at familien kan ha behov for hjelpetiltak og videre oppfølging fra barneverntjenesten vil den også kunne varsle den nye kommunen.
Våre advokater bistår deg
Dersom du har behov for juridisk rådgivning i sak som gjelder barnevern kan du kontakte oss. Advokatbistand er dekket av det offentlige dersom foreldre har fått beskjed om at det skal fremmes sak for Fylkesnemnda.
Ta kontakt med Advokatene i Oslo angående bekymringsmelding og undersøkelsessak
Se andre fagartikler
- Unngå offentlig innblanding med fremtidsfullmakt
- Oppbevaring, registrering og forhåndsgodkjenning av fremtidsfullmakt
- Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
- Reiseforbud – Kan jeg hindre den andre forelderen å ta med barnet til utlandet?
- Kan jeg gå til rettssak for å få den andre forelderen til å stille opp for barna?
