Endring av dom eller rettsforlik – endringssaker etter barneloven
Dersom en dom er blitt rettskraftig eller det foreligger et rettsforlik er avgjørelsen endelig innenfor de aller fleste rettsfelt. I barnesaker er dette litt annerledes, ettersom det kan skje endringer i livene til barn eller foreldre som gjør det helt nødvendig med endringer. Barneloven § 64 regulerer endring av dom eller rettsforlik, regelen er at disse bare kan endres dersom det foreligger særlige grunner.
Hva menes med særlige grunner?
Barneloven § 64 gir ikke noe presist innhold til begrepet særlige grunner. Det innebærer at domstolen må gjøre en skjønnsmessig vurdering av om det faktisk foreligger særlige grunner til at dommen eller rettsforliket må endres. Det er derfor vanskelig for en advokat uten omfattende erfaring med barnesaker å ta stilling til om det foreligger momenter som oppfyller kravet til særlige grunner.
Tid
Dess nyere dommen eller rettsforliket er, dess vanskeligere er det å overbevise domstolen om at det må gjennomføres en endringssak. Dette gjelder spesielt det første året, da skal det gjerne svært mye til for at kravet til særlige grunner blir vurdert oppfylt. Noen typiske tilfeller kan likevel forekomme, dette blir behandlet under. Deretter blir kravet til særlige grunner lavere år for år. Etter 4-6 år vil kravet til særlige grunner være lite strengt.
Alvorlig omsorgssvikt
Normalt vil domstolen forvente at en barnesak for domstolen er blitt grundig behandlet før dom blir avsagt eller rettsforlik inngått. Argumenter om forhold som ligger forut for rettsavgjørelsen tillegges derfor ikke vekt dersom man reiser en endringssak. Dersom barneverntjenesten etter en dom eller rettsforlik mener barnet blir utsatt for grov omsorgssvikt hos bostedsforelder, kan barneverntjenesten fatte akuttvedtak etter barnevernsloven. Da er det vanlig at samværsforelder reiser endringssak. Normalt vil domstolen vurdere at kravet til særlige grunner da er oppfylt.
Flytting
Når en dom avsies eller et rettsforlik inngås, tar man selvfølgelig utgangspunkt i hvordan barnas og foreldrenes liv ser ut på akkurat det tidspunktet. Barn som skal ha annenhver uke hos hver av foreldrene eller omfattende samvær for øvrig, kan ikke fortsette med dette dersom en av foreldrene flytter langt bort. Da må enten foreldrene bli enige om en ordning med bosted og samvær som lar seg gjennomføre med den nye bosituasjonen, alternativt kan en av foreldrene reise endringssak for domstolen. Flytting utgjør normalt en særlig grunn.
Psykisk helse
Både bostedsforelder og samværsforelder kan bli utsatt for psykisk sykdom av en slik alvorlighetskrav at barnas bosteds- og samværsordning må endres. Man har ingen garanti for når dette oppstår, noe som gjør at det selvsagt også kan skje like etter at en barnesak er blitt ferdigbehandlet i domstolen. Dersom utfordringene knyttet til en av foreldrenes psykiske helse er tilstrekkelig alvorlige, kan dette gjøre at vilkåret om særlige grunner for å få behandlet endringssak etter barneloven er oppfylt.
Rus
Alle avgjørelser i barnesaker skal baseres på barnas beste, jf barneloven § 48. Det gjelder også endringssaker etter § 64. Dersom en av foreldrene utvikler alvorlige rusproblemer etter at en dom eller et rettsforlik foreligger, kan dette gjøre det nødvendig å få saken prøvd på ny. Bevissituasjonen vil selvsagt ha stor betydning her, men kravet til særlige grunner for å få gjennomslag i en endringssak kan være oppfylt hvis en av foreldrene har fått alvorlige rusproblemer.
Endring i barnets syn
Barns mening skal kartlegges fra de fyller sju år, deretter skal det legges økende vekt på barnets mening i tråd med økt alder og modenhet, jf barneloven 31.
Det er ikke uvanlig at barn endrer oppfatning. Hvis en tolvåring har bedt om å få bo hos den ene forelderen, kan det han vært avgjørende for innholdet i en dom eller et rettsforlik. I en situasjon hvor det samme barnet tre år etterpå ønsker å bo hos den andre forelderen, vil domstolen normalt vurdere at kravet til særlige grunner etter barneloven § 64 er oppfylt.
